Går du med tankar om å gje opp livet? Les dette, kanskje det kan hjelpe deg på betre tankar. Ingen skal måtte ha det så vondt <3



 

Eg har vore så langt nede sjølve, og har X antall gonger prøvd å tatt livet mitt, havna på medisinsk og på psykiatrisk. Men det går ann å kome over det. Ein periode kalla de meg kronisk suicidal, men veit de, det stemmer ikkje! Eg er ikkje suicidal lenger, lenge siden vore det. No vil eg leve og ta igjen alt det tapte. Eg ser framtidshåp igjen, har planer, og livet byrjer å falle til ro. Eg må framleis gå i terapi for det er et stykke vei igjen endå. Men det går ann å kome opp av den sorte myra.

Korleis tenkjer du kanskje? Og kva hjalp meg?

Eg fekk hjelp ved innleggelser og samtalar. For du, det er ingen skam å ringe legevakta å be om hjelp. Eg har blitt møtt med forståelse og aksept for den eg er, eg har fått lov å snakke om det. Eg har fått ekstra telefoner og tett oppfølging for å kome over kneika, og det hjalp. Det nytter å gje hjelp, det nytter å snakke om det. Man skal ikkje ´tie det i hel´ og tru det går over. Men snakk om det. Våg å be om hjelp. Man er faktisk sterk når man ber om hjelp. Klare du ikkje å sei det? Skriv det ned på ein lapp og ta med. Skriv det slik du kjenner det.

Ein anna setning som faktisk hjalp meg veldig, var ein mann som sa følgkande: Når man er i krise, må man aldri ta ein bestemmelse for å ville dø, tenk at det gjer ikkje livet ditt ein sjangse til å bli betre.

Det kan bli betre, det er mogleg å få hjelp, og det er ingen skam å få hjelp. Kanskje treng du medisiner, men veit du, det er ingen skam det heller. Å ta ein telefon til legevakta redder liv, og legevakta er veldig profesjonelle. Det finnes også andre hjelpemiddel telefoner man kan ringe. Våg å ta telefonen, ta kontakt med nokon du er trygg på. Ikkje gå å bær på det åleine. Redd livet ditt, gje livet ditt ein sjangse - det kan fort bli betre <3 

Tlf nr til legevakt: 116117

Kirkens SOS:https://www.kirkens-sos.no

http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen/hjelpetelefonen-116-123

 

Våg å be om hjelp, ta kontakt med nokon kjære deg. Du skal ikkje måtte gå å ha det så vondt. Livet kan snu, det har eg erfart, og det kan også du erfare. Det er ingen lett veg, men den er mogleg. Gje livet ein sjangse. 



 

 

6 kommentarer

Sarah Nazeem

20.04.2017 kl.10:59

Bra du skriver det med at "kronisk suicidal" ikke er kronisk. Bra, syns jeg, både fordi det er "håp" når man først får det stempelet, og fordi det er andre som har vært gjennom det samme. Mitt problem ble mer at de ikke ville ta det seriøst når jeg sa det til psykolog/psykiater fordi jeg hadde tenkt tanken mange ganger før, så de var like mye avvisende som de var vennlige. Selv om det for meg var en akutt krise jeg aldri hadde vært i før. Men det var Oslo, da ;) Blir veldig glad for å høre at det er annerledes andre steder (er sykepleier selv, og vil jo gjerne tenke gode tanker om helsevesenet som jeg er en del av) ;)

Skribentens hjørne

20.04.2017 kl.14:45

Sarah Nazeem: Ja eg sleit også med å bli tatt på alvor i Oslo... men på bygda er det annleis:) og etter erfaringene med
alle forsøkene begynte de å skjønne at det er alvor. får du noen hjelp nå? ja skjønne godt du ønske å
tenke gode tanker om helsevesenet :-)

Helene

20.04.2017 kl.22:44

Gratulerer med ny blogg, nytt livshåp og musikken. Jeg håper du får mange gode dager fremover.

Skribentens hjørne

21.04.2017 kl.00:17

Helene: tusen takk Helene :-))

Ida

20.04.2017 kl.22:49

Var selv suicidal, men kunne når jeg drikker. Så etter forsøket mitt i fjor har jeg vært rusfri. Godt å høre du og har komt deg <3

Skribentens hjørne

21.04.2017 kl.00:17

Ida: så godt du kom deg utav det du også, stolt av deg ?? det er håp ??

Skriv en ny kommentar

Skribentens hjørne

Skribentens hjørne

35, Kvinesdal

Kategorier

Arkiv

hits