Som ung blei eg suicidal av ´lykkepillen´ .

Her er min historie frå feilmedisinering. Du kan finne historien delt her: http://lykkepillenfilm.no/ og klikk inn på mine historier knappen.

Jeg ble suicidal etter Lykkepillen

Gunhild-Malena Oma (35) fra Rogaland

Eg blei mobba på barne og ungdomsskulen, måtte bruke korsett i 4 år pga ryggoperasjon, voldtektsforsøk som 19 åring førte til spiseforstyrrelse og selvskading i perioder. De satte meg på medisiner. Det begynte med ?Lykkepillen?, hugse mest at den ikkje virka og eg fikk meir angst og det var etter den medisinen eg begynte å bli suicidal. Til slutt satte de meg på 12 tabletter daglig, alt frå seroquel, riseperdal, lithium, lamictal, cipralex, nozinan, truxal, sorbril, imovane, vallergan, efexor, buspar osv. 

 

Den værste erfaringen er Lithium. Den ødela livet eg hadde slik at eg måtte flytte og bli tatt vare på. Eg blei skikkelig kvalm, tålte ikkje matlukt, tålte ikkje gå inn på kjøkkenet, vart mykje tørst og var skikkelig dårlig. Eg har også fått ekle bivirkninger av Risperdal, med rare tankekjør, men dette forsvant då eg trappa ned på den. I tillegg har eg erfart å bli fjern, gløymt mykje av det som skjedde på den tida eg gjekk på 12 tabletter daglig. I byrjinga satte de alle moglege diagnoser på meg som var feil, og eg blei ikkje lytta til kva eg trengte. Fyrst i 30 årene opplevde eg å få hjelp og bli lytta til. Men også opplevd feilbehandling det siste året. Vært innlagt på Modum, Rasp, akutt avdelinger osv. Var innlagt et sted i 7 uker uten å få snakke om det som var vondt, de skulle prøve ut med medisiner og vente til eg fikk terapeuten eg har i dag. No klare eg endelig å snakke om ting, og psykologen eg har no lytter til meg, og i dag går eg på rett medisiner.

 

Det eg trengte mest var hjelp med spiseforstyrrelsen, og å få snakke om traumene mine, og det som var vondt. Ikkje bli dopa ned, eller bli satt på diverse diagnoser som eg blei. Snakk med pasienten om korleis ting er, ikkje berre gje medisin! Gje omsorg, ikkje ver redd for å stille spørsmål.

2 kommentarer

Sarah Nazeem

25.05.2017 kl.12:55

<3 Bra du skriver! :)

Susan

12.06.2017 kl.21:07

Eg leser din historie og forstår godt at du fikk avslag på pasientskadestatning.Ja de e nok vondt det du har opplevd,men langt i fra alvorlig nok til pasientskadeerstaning.Den historien der er langt i fra unik og e kan ikkje se at du har fått hele ditt liv ødelagt. Du har tatt deg utdanning,du skriver selv at knekken ikkje kom føre i 2013. Greit å prøve seg meg,meg anken får du nok i retur.

Skriv en ny kommentar

hits